Oppdaterte norske lover og forskrifter b\u00f8r leses i Lovdata eller hos ansvarlig myndighet. Trykte s\u00e6rtrykk kan v\u00e6re nyttige til studier, men eldre utgaver m\u00e5 ikke brukes som dokumentasjon p\u00e5 gjeldende rett.<\/p>\n
Lovdata<\/a> publiserer norske lover og sentrale og lokale forskrifter. S\u00f8k p\u00e5 lovens navn eller nummer, og kontroller at siden viser gjeldende tekst. Faner for historikk og tidligere versjoner er nyttige n\u00e5r en sak gjelder et bestemt tidspunkt.<\/p>\n En vedtatt endring gjelder ikke n\u00f8dvendigvis fra vedtaksdatoen. Les ikrafttredelsesbestemmelsen og eventuelle overgangsregler. Forskrifter kan ogs\u00e5 ha senere endringer som p\u00e5virker bare enkelte paragrafer.<\/p>\n Departementer, direktorater og tilsyn publiserer veiledere og praktisk informasjon. Veiledning kan forklare regelverket, men lov- og forskriftsteksten har en annen rettskildemessig rolle. Kontroller alltid hvilken dato en veileder er oppdatert.<\/p>\n Lovforarbeider kan forklare bakgrunnen for en bestemmelse, mens rundskriv og veiledere viser hvordan en myndighet forst\u00e5r eller praktiserer regelverket. Dokumentene m\u00e5 knyttes til riktig lovversjon. En eldre proposisjon eller veileder kan fortsatt v\u00e6re relevant, men den kan ikke uten videre brukes som beskrivelse av dagens regler.<\/p>\n Se etter dokumentnummer, publiseringsdato og hvilken paragraf kommentaren gjelder. Ved st\u00f8rre lovendringer b\u00f8r b\u00e5de tidligere og ny ordlyd sammenlignes, s\u00e6rlig n\u00e5r saken strekker seg over ikrafttredelsesdatoen.<\/p>\n En trykt utgave kan fungere til undervisning og oversikt, men den fryses p\u00e5 utgivelsestidspunktet. Sammenlign ISBN, utgave og ajourf\u00f8ringsdato, og sl\u00e5 opp endringer digitalt f\u00f8r teksten brukes i arbeid eller beslutninger.<\/p>\n Eldre lovutgaver kan v\u00e6re relevante for rettshistorie eller saker fra en tidligere periode. De skal merkes som historiske og ikke presenteres som gjeldende rett. Husleieloven fra 1939 og eldre aksjelover er eksempler p\u00e5 tekster som m\u00e5 skilles tydelig fra dagens regelverk.<\/p>\n Noen sp\u00f8rsm\u00e5l reguleres b\u00e5de av nasjonale lover, forskrifter, kommunale forskrifter og regler med bakgrunn i E\u00d8S-retten. Et s\u00f8k p\u00e5 bare lovens navn kan derfor v\u00e6re for smalt. Kontroller hvilke myndigheter som har ansvar for omr\u00e5det, og om det finnes lokale bestemmelser eller utfyllende forskrifter.<\/p>\n Ved henvisning til EU- eller E\u00d8S-regelverk m\u00e5 det ogs\u00e5 avklares hvordan regelen er gjennomf\u00f8rt i norsk rett. Den norske gjennomf\u00f8ringsbestemmelsen og eventuelle overgangsregler kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for hva som faktisk gjelder.<\/p>\n Ved frister, tvist, \u00f8konomisk risiko eller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan reglene gjelder i en konkret sak, b\u00f8r kvalifisert juridisk r\u00e5dgiver kontaktes. En generell nettartikkel kan ikke erstatte vurdering av dokumentene og faktum i saken.<\/p>\n Noter lovens eller forskriftens fulle navn, nummer, paragraf og datoen teksten ble kontrollert. Lagre lenken til den konsoliderte teksten, og noter eventuelt hvilken historisk versjon som er brukt. Dersom en offentlig veileder er sentral, b\u00f8r tittel, utgiver og oppdateringsdato tas med.<\/p>\n En ryddig kildehenvisning gj\u00f8r det mulig for andre \u00e5 kontrollere grunnlaget og reduserer risikoen for at en senere oppdatert nettside skaper uklarhet om hvilken tekst vurderingen bygget p\u00e5.<\/p>\n For eksempler p\u00e5 trykte utgaver som er historiske, se lovutgaver og rettskilder som m\u00e5 datokontrolleres<\/a>.<\/p>\nKontroller ikrafttredelse<\/h2>\n
Bruk ansvarlig myndighet som tilleggskilde<\/h2>\n
Les merknader og forarbeider med riktig form\u00e5l<\/h2>\n
Trykte lovsamlinger og s\u00e6rtrykk<\/h2>\n
Historiske lover<\/h2>\n
V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 lokale og europeiske regler<\/h2>\n
N\u00e5r b\u00f8r du f\u00e5 juridisk hjelp?<\/h2>\n
Slik dokumenterer du oppslaget<\/h2>\n
Sjekkliste<\/h2>\n