Oppdatert
Åtte historiebøker og kildetekster om Norge etter 1814, norske fanger under Stalin, trykkefrihet, Nidaros, gjestgiveri, vikingtid, modellbygging og Svalbard.
1. Fridomens grenser 1814-1851
Frode Ulvund dokumenterer hvordan “jødeparagrafen” i Grunnlova ble brukt i praksis fra 1814 til 1851. Boken bygger på kildemateriale som forfatteren oppgir ikke tidligere var brukt i denne sammenhengen og viser at flere personer ble utsatt for bortdriving, utvisning, økonomiske krav eller fengsling, og at håndhevingen utviklet seg fra streng utestenging til mer pragmatisk praksis. Den setter norsk politikk overfor jøder inn i en bred europeisk kontekst.
Passer for historikere, studenter og lesere interessert i norsk retts- og minoritetshistorie.
- Basert på ubrukt kildemateriale
- Dokumenterer konkrete retts- og utvisningssaker
2. Stalins norske fanger
Ane Ringheim Eriksen gir en dokumentarisk framstilling av hvordan over 200 nordmenn ble fanget av sovjetiske styrker og sendt til tvangsarbeidsleirer under andre verdenskrig. Boken bygger på arkivmateriale som tidligere var vanskelig tilgjengelig fra både Norge og Russland og på intervjuer med gjenlevende fanger, og kaster lys over et lite kjent kapittel i norsk krigshistorie. Forfatteren er historiker og arbeider med grevskapshistorie og publikumsarbeid ved Larvik museum.
Boken passer for lesere av krigshistorie, faghistorie og alle som søker faktabasert dokumentasjon om norske krigsopplevelser.
3. Areopagitica, eller Om trykkefrihet
John Milton skrev dette klassiske skrivet som en direkte reaksjon på politiske og religiøse forhold i England på 1640-tallet. Første gang utgitt i 1644, inneholder teksten forfatterens protest og argumentasjon mot innføringen av sensur av trykte skrifter. Den er relevant for forståelse av presse- og ytringsfrihetens historie.
Passer for:
- Studenter og forskere i idé- og politisk historie
- Lesere interessert i ytrings- og trykkefrihet
- Bibliotek og faglige samlinger
4. Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen
Boka gir en kortfattet framstilling av Nidaros erkebispesetes betydning som politisk og kulturelt sentrum i Norge etter 1300-tallet, med vekt på økonomisk reorganisering og økt makt i 1400-tallet. Tekstene stammer fra et seminar i Erkebispegården 2016 og belyser både rikspolitikk og mindre kjente sider ved setet, som språk, litteratur og arkitektur. Dette er en antologi med flere bidrag fra ulike forskere.
Passer for historikere, studenter og alle som er interessert i norsk middelalder og kirkehistorie.
5. For gjest og jord
Bjarne Langseths For gjest og jord dokumenterer Aak gårds sentrale rolle i utviklingen av moderne landbruk og reiseliv fra midten av 1800-tallet. Boka omtaler etableringen av Vest-Norges første godkjente amtslandbruksskole i 1846, opprettelsen av Hotell Aak på 1850-tallet og perioden da gården var eid av britiske aristokrater. Forfatteren setter lokale hendelser i både nasjonal og internasjonal sammenheng.
Passer for:
- Lokalhistorieinteresserte
- Fagfolk innen landbruk og reiseliv
6. Skandinavia i vikingtiden
Boken gir en bred framstilling av skandinavisk samfunn i vikingtiden. Den beskriver både ferder utenlands og livet på hjemmebane, framveksten av en sterk kongemakt, de sosiale båndene som bandt regionen sammen, samt maktsentrene i form av gårder, hallene og elitenes forbruk og religiøse rolle. Forfatteren viser også at volden i stor grad ble eksportert gjennom plyndringstokter, og at forbruk og gaveutveksling var sentrale maktsymboler.
Passer for:
- Studenter og fagpersoner innen norrøn og vikingtidshistorie
- Lesere interessert i samfunnsstruktur og maktforhold i vikingtiden
7. Modellbyggere
Boken beskriver Det tekniske beregningsutvalgets femtiårige, tilbaketrukne rolle i norsk lønnsfastsettelse og hvordan utvalgets rapporter har vært brukt som grunnlag for lønnsforhandlinger. Den undersøker anonymiteten rundt utvalget, betydningen for partenes virkelighetsforståelse og hvordan oppgaven og innflytelsen har utviklet seg over tid.
Forfattere: Eivind Thomassen, Lars Fredrik Øksendal
Passer for:
- Økonomer og fagpersoner innen arbeidsliv
- Studenter og beslutningstakere som vil forstå lønnsfastsettelse
8. Svalbards historie
Denne boka gir en populærvitenskapelig framstilling av Svalbards historie fra den dokumenterte nederlandske ekspedisjonen i 1596 og fram til bokas utgivelsestidspunkt. Formuleringen «oppdagelsen» må ikke forstås som at øygruppen manglet tidligere kunnskap eller mulige besøk. Den er bygd opp av tematiske kapitler om blant annet fangst, fiske, industriell utvikling og politiske forhold, og inkluderer kilde-, litteratur- og bildeliste samt register.
Passer for lesere som ønsker en tilgjengelig og faglig orientert oversikt over Svalbard. Egnet for studenter, lokalhistorisk interesserte og allmennheten.
- Forfatter: Thor Bjørn Arlov
- Inneholder kilde-, litteratur- og bildeliste samt register
Primærkilde, lokalhistorie eller forskningsverk?
Areopagitica er en historisk argumenterende primærtekst om trykkefrihet og må leses i sin 1600-tallskontekst. Bøkene om Nidaros, gjestgiveri og Svalbard er geografisk avgrensede, mens vikingtidsboken gir en bredere periodeoversikt. Modellbyggere må vurderes ut fra hva slags historisk eller teknisk dokumentasjon den faktisk gir. Kontroller kilder, faglig metode, utgivelsesår og nyere forskning.
